27. feb, 2014

VANDRING

Vandring er tittelen på dette maleriet.

Et jeg malte i 2009.

Malt med olje

Str. 80 x60 cm

 

 

 

 

 

Slik kan og livet sees.

Som en stor vandring fra sted til sted.

Hvorfor er det at vi vandrer slik?

Kan det tenkes at vi har problemer med å

se oss selv.

Se livet som annet enn bare slit og strev.

 

Ja jeg har selv vært på den vandringen i

store deler av mitt liv.

Flyttet fra sted til sted i det ytre.

Hvorfor gjorde jeg det?

Det lurte jeg og på mange ganger.

 

De svar jeg fikk, kommer etter veldig

mange slike vandrings år.

Jeg vandret utenfor meg selv og flyttet

hit og dit.

Av den enkle grunn at jeg var på leting.

 

Leting etter hva?

Etter meg selv, og mitt indre vesen.

Kan det være så vanskelig å finne da?

Ja det kan det. Når vi alle er lært til

å tro at vi må vandre på samme stien

alle sammen.

 

Og de opplevelser som sier at vi er

lite verd.

Det er bare noe vi tror, for vi er ikke

opplært til å tro at vi er noe.

 

Hvorfor er det slik tro?

Ja det kan være så mange grunner til

det, den største er at vi har stengt av

mye av våre følelser og spesielt de til

oss selv.

De som handler om kjærlighet.

 

Om at det er ok å også ta vare på og elske

seg selv.

For hjertet det skulle ikke lyttes for mye til.

Det var "fornuften" og hodetankene som var

de kloke.

 

Er det slik det er?

Nei det er det ei. Ihvertfall ikke slik jeg ser

og opplever det i mitt liv.

 

For hjerte har alltid fulgt meg hele mitt liv.

Jeg har lyttet og lyttet mer enn jeg visste,

og det har og ført meg på mange rare og

også vonde stier.

 

Men likevel så føler jeg at det er stier som

har vært så uendelig viktig for meg og mitt

liv.

Viktig for at jeg og på den måten kunne bli

vis.

Vis på min måte, fra opplevelser og erfaringer

i eget liv.

 

Som kan deles med andre og kanskje da gi,

nye tanker om kjærlighet også i andres liv.

At de og kan evne å se, at de er alle så mye

verd også sin egen kjærlighet.

 

For det er vel den største gaven man kan gi,

det å elske i fra hjertet alt i ens liv.

Det er jammen ikke lett, men når jeg så forbi

min egen smerte.

Så fant jeg og den kjærligheten som og lå deri.

 

Så uansett hvor hardt livet kan virke og være,

så vit at i ditt indre der har du ditt eget

kjærlighetsliv.

 

Til alt du er og bærer med deg. Det eneste du

trenger er å gi denne kjærlighetens kraft.

En liten mulighet til å bli sett.

Sett av hvem og hvor?

 

Av ditt eget indre i ditt hjerte den bor.

Bruk ditt speil til annet enn å sminke deg i,

og fortell deg selv at du er vakker og unik.

 

Si det høyt mens du i speilet ser, og forsett

å si det hver dag til deg selv.

Om du ikke tror det til å begynne med, så

fortsett å si det til ditt indre og ytre.

 

Og en dag så oppdager du, at jammen er

det en uendelig stor kjærlighet som bor i deg.

Også til deg selv og ditt indre og ytre liv.

 

Du oppdager gleden ved å atter finne, den

enorme kjærlighets gleden i ditt indre når

du atter blir forelsket i deg selv.

 

Og ser alt det vakre du kan dele, dele fra

eget hjerte med deg selv.

Og dermed også med andre som er rundt

enten det er i hjemmet eller alle andre sted.

 

Lev ditt liv i kjærlighet.

Lev ditt liv i glede.

Lev, lev, lev i din innerste

uendelige

kjærlighet