16. jan, 2014

ENGLER OG/ELLER DEMONER?

Maleriets tittel: EN HÆRSKARE AV ENGLER.

 

Det er mye skriverier og også prat om engler og andre fantastiske vesener. Eksisterer de virkelig?

Mange undres og tviler, andre er overhodet ikke i tvil. Selv har jeg tidligere hatt tvil om mangt i mange år. Og ikke trodd på noe, ikke engang meg selv.

Og det er vel og litt av cluet, har man ingen tro på seg selv og sine egne gaver og evner. Hvordan skal man da kunne tro på noe annet. Kan man da tro på noe som helst?

Mange velger den religiøse vei, andre den spirituelle. Du har shamanens vei som er den med trommer. Har de noe til felles i det hele tatt, noen av dem?

Ja så absolutt og det er en viten jeg har i mitt indre. For nettopp slik er det for meg. Alle tror på noe større enn seg selv, og muligens er det også det. Jeg både tror på meg selv og også på andre. Men kjenner alltid etter i eget hjerte, hva som snakker til meg.

Alle bruker vi ulike ord om akkurat samme energien. Er ikke så rart det egentlig. Vi er jo alle totalt forskjellige i vår unikhet. Tenk at vi alle kan være så unik og ulik, men samtidig ha en sterk indre viten.

En viten om alt som er, og alt er endel av den vi er. Alle de engler, djevler, kraftdyr og demoner. Uansett hva man kaller det så har alt også med ulike egenskaper vi alle har i vårt eget indre å gjøre.

Tror du at du har overblikket på livet ditt? Kan du se deg selv fra et høyere ståsted? Slik som en ørn som svever høyt der oppe. Og ser så mye mer enn de bittesmå detaljer.

Detaljer som vi opplever som store og noen ganger uoverstigelige hinder, for vår egen utvikling til oss selv. Vi er så mye større enn vi tror. Vi er engler her på jord, vi er og demoner. Det er bare ord, ord for å sette fingen på noe som man mener er godt og ondt. Kanskje nettopp fordi så mange har behov for å tro. Tro på noe større som styrer!

 

Engler asossierer vi med godhet, demoner og djevler med ondskap. Hvorfor er det slik? Fordi de følelser som vi er opplært til å tro er gode, kan sammenlignes med "engler" som gir av seg selv hele sitt liv. Kun for å hjelpe andre, for man skal jo ikke ønske noe for seg selv. Eller ?

Hva da med demoner og djevler? De er da de onde, ja slik jeg ser det, de onde følelser vi alle kan ha i vårt indre. Alle har vi mange ganger kjent på både sinne, misunnelse, sjalusi og så masse annet. Som mange mener ikke er noe godt, fordi vi da ikke tenker på andre.

Det stiller jeg et stort spørsmål til, for alt man føler kan jo og legges ut på andre. Både det dårlige og det gode. Men hvem kan si at det ene er bedre enn det andre?

Er vi ikke alle her på jord for oss selv å erfare?

Ihvertfall er det slik jeg ser på livet, jeg har valgt endel før jeg kom. Og resten skapes av meg selv ettersom jeg går fremover eller tilbake i livet. Vi kan alle gå fremover om vi ønsker, skape mere som gir oss gleder.

Eller man kan velge å henge fast i alt det som sliter og sliter. Henger du fast i den gryten så er det tung å gå videre.

Stig ut av den sorte gryten.

La alt mudder ligge der og akspter. Aksepter deg selv med alle de følelser du har i ditt indre. Sorg, sinne, savn, gled, kjærliget, uansett hva det er du føler. Så slutt å lur deg selv.

Slutt å fornekt den du er, for vi er alle den samme på denne vei. Vi har alle våre egne følelser. Noen går sine steg litt før, og noen litt etter. Men alle går de sted de skal, når de er klar til å akseptere og elske seg selv.

Der i ligger og alle svar, det er en sannhet for meg. Jo mere jeg greide å elske meg selv, jo mere jeg klarte å gi slipp. I alt det jeg slet med før i mitt liv, etter voldtekter og annet. Som var med på å skape mine følelser om meg selv. Om at jeg ikke var god nok på noen måte.

 

Alt er tilgitt om ikke glemt, så drar jeg ikke dette med videre. Det er en kilde til visdom i dypet av meg, og der finnes alt som er og har vært endel av meg.

Både minner fra forfedre og deres liv, som og føles som noe som er endel av meg.

Vi lytter og lytter til så mangt, fra veldig mange hold. Det er flott å kunne lære og erfare på så mange vis, men det viktigste er alltid deg selv. Hva føles rett for deg i ditt liv?

Er det gleden, smerten, eller frykten som rår. Om du lytter til ditt hjerte så får du fred. Stol på deg og det. For det er det som er din rettesnor her på din sjelevei i ditt jordiske liv. Det guider deg alltid på rette vei.

Uansett hva det bringer så er det som om vi i livet kan få vinger. Vinger til å fly i vår egen glede. Når vi våre egne følelser akspeterer.

Så for meg så er vi alle her på jord, engler som er i denne dimensjon mens slektninger og venner som ei er her i det "fysiske" på jord. Men reiser mellom dimensjoner. De er alle endel av vårt indre, og på den måten så er det og engler og demoner rundt oss. For de som måtte se det slik.

For meg så djeveler og demoner kun egne følelser som jeg selv ikke hadde akseptert, enten det er fra mitt jordiske liv eller slektens langt langt både tilbake og frem.

Alt eksisterer på et plan samtidig, også alle deler av meg. Noen "gode og noen "slemme" om man velger å se det sånn.

Hvem har gitt oss disse retningslinjer om hva som er godt og vont?

Ikke vet jeg, men tror nok mye sitter mellom ørene der man er blitt tutet full. Både fra religion og annet i årtusener om hvor lite man er verd om man ikke er som alle andre.Dette fra mange andre som ønsket å sko seg selv, på bekostning av andre. Men disse andre hadde jo og sagt ja til å dette akseptere. Ellers ville det ikke vært slik. Ihvertfall er det slik jeg ser det.

 

Andre hvem?

Alle sliter jo med det samme. Og ingen føler seg gode nok.

Er det så rart, når vi kun til andre og alt det ytre lytter. Da følte heller ikke jeg at jeg hadde noe å tilføre andre. Men det som er er at jeg er meg og kan kun meg selv glede. Når jeg det gjør så gledes også dem, som nær meg og rundt meg er. For gleden den spres fra hjertet den, og gjennom øyne og smil den lyser.

Sender sine stråler av en kjærlighets klem fra hjertets indre gleder.

Finn din glede og aksept. Der finner du og kjærligheten.

Gjør noe kun for deg selv og likevel så blir det og for andre. Rett og slett ved at man deler, deler den glede det er å skape.

Jeg elsker å skrive og male. Holde malekurs og drive med healing. Men den viktigste jeg kan heale, det er meg selv.

Også det kan gjøres via andre, alt etter hvordan man ser det. Så er vi og endel av et stort hele. Vi er alle endel av den kjærlighets kilden som næres i vårt indre.

Energien som er i vår kjærlighet den er den største som er.

Så lev DITT liv i kjærlighet og glede til DEG selv. Og i møte med andre du og bruker den.

KJÆRLIGHETSKILDEN  i ditt INDRE.

VI ER ALLE JORDENGLER AV ET SLAG SOM SKAPER BÅDE GLEDER OG SORGER.

Alt etter hvordan du ønsker å se det. Så er det så uendelig masse vi ikke vet og kjenner til. Ikke minst de uendelige muligheter, vi selv har til å skape det liv vi ønsker.

Vi er så mye større enn vi tror og samtidig bitte liten.

 

Med kjærlighet og aksept til den du er ønskes deg et liv i glede.

 

Reidun